Janicke Sjaneth Tønnessen er 18 år gammel og har vært frivillig for Volumfestivalen en gang (2017), men har også søkt om å være frivillig til festivalen 2018. Vi har stilt henne noen spørsmål om hvordan dette var, slik at du får innblikk i hvordan dette var i praksis!

Hva har du jobbet med, og hva og hvorfor likte du det best?
Jeg jobbet med billettsalg og rigg. Jeg syntes billettsalg var ganske kjekt, det var gøy å kunne få litt erfaring i å ta imot betaling, feste festival- eller dagsbånd og salg av merch. I tillegg ble man kjent med andre som hadde samme vakt, noe jeg syntes var koselig og gjorde jobben enda bedre! Samme med rigg og, det høres kanskje litt ut som en kjip jobb men man får samarbeider med andre, være litt løsningsorienterte for utfordringer som kommer. Med et herlig teamwork var ikke dette noe problem!

Hvorfor fortsetter du å jobber du frivillig?
Jeg vil fortsette med å jobbe som frivillig fordi det er en fin måte å kunne hjelpe til og bidra med festivalen. Vi er så heldige som får muligheten til å ha en så rå festival med lokale og fantastiske innslag i Elverum og det å kunne være en del av det gjør det enda bedre. Man for også gode erfaringer ut av det å jobbe som frivillig og! Samtidig så blir man kjent med nye mennesker, for muligheten til å jobbe med flotte mennesker og kan bidra til en herlig festivalopplevelse for alle!

 

 

Skal du være frivillig dette året, og hva har du lyst til å gjøre denne gangen? 
Jeg har planer om å være frivillig dette året! Hva jeg skal gjøre vet jeg ikke helt enda, men har veldig lyst til å drive med billettsalg eller jobbe bak baren. Billettsalgjobben likte jeg veldig godt, og bar høres ut som en ganske morsom, utfordrende og spennende jobb.

Hva er ditt aller beste minne som frivillig med Volumfestivalen?
Mitt aller beste minne som frivillig er alle de kule folka jeg ble kjent med. Det var mange bekjente der fra før av som jeg også ble bedre kjent med, men det var et så godt miljø at man følte seg hverken utenfor eller alene, det var alltid noen der du kunne bli kjent med! Et annet minnet var da Léo og jeg var ferdig med billettsalgvakten vår, og satt utenfor og ventet spent på Cezinando også plutselig går han forbi oss uten at vi tenker over det – tilslutt slår oss at det var selveste Cezinando som gikk forbi. Før han kom tilbake prøvde vi å skjerpe oss slik at vi kunne spørre om et bilde, men begge to feiget ut og gikk dessverre glipp av et heftig kult bilde med han. Men nå er det et nytt år med nye muligheter!

Dersom du også syntes det hørtes spennende ut å være frivillig, kan du finne mer om dette her!